HISTORIE

Tromsø fikk sin bystatus i 1794, men lenge før denne tid hadde det vært aktivitet på Tromsøya. Går vi ca. 12000 år tilbake i tid, stod det imidlertid dårlig til med aktiviteten. Det skyldtes at hele øya var dekket av en tre kilometer tykk isbre, og vi må ca. 10 500 år tilbake i tid for å finne spor av de første menneskene i vårt område. (Lillevannet på Vannøya). Tromsøya var nå nesten isfri, men en stor del av øya lå under vann. Flomålet gikk på denne tida ca. 40 meter over dagens strandlinje.

Ca. år 700 slo de første nordmenn seg ned på Tromsøya, og på Langnes rydda de øyas første jordbrukseiendom. Går vi ytterligere 300 år fram i tid, så begynner festningsverker "Skansen" å ta form, og med det begynner også gamlebyens egen historie.

Byhistoriker Ytreberg skriver:

"Tromsøskansen ligger på en liten forhøyning ute på Tollbunessset, som en gang var nærmest en halvøy, eller "klubb". Høyden er langs kanten omgitt av en ringvoll, ca. 70 meter i tverrmål. Utenom vollene, på landsiden, skal det ha vært vannfylte graver, som siden har grodd igjen."

Historikeren er ikke 100 % sikker på hvorfor festningen ble bygd, men den mest brukte forklaringen er at den ble oppført som et vern mot inntrengere fra øst.

Skansen fremstår i dag som et kulturminne i Nord-europeisk elitedivisjon, og blir av riksantikvaren benevnt som "Nord-Norges Akershus".

For gamlebyen er det å ha festningsvollen Skansen i sin midte, et stort og uvurderlig privilegium, som selvsagt ikke kan verdsettes høyt nok.

Ca år 1250 ble kirka på Prostnesset reist, og med etableringa av Skansen og kirka, kan man si at den første spede spire til byen Tromsø var lagt. Det skulle dog gå over 500 år før Tromsø fikk sin status som kjøpstad.

Det skjedde den 20. juni 1794 da kong Christian VII utstedte "den anordning som bestemmer de friheter, der forunnes den kjøpstad som anlegges på Tromsøen".

De frihetene det her refereres til, ble også kalt for kjøpstadprivilegier, og det viktigste av disse privilegiene, var den retten Tromsø nå fikk til å handle med utlandet, og i denne sammenheng, retten til 20 års tollfrihet. Med dette opphørte ordninga fra ca. 1560 om Hanseatenes monopol på all handel i Nord-Norge.

Byens første offentlige bygning ble da også derfor tollboden, og tollboden ble da også på mange måter byens viktigste bygning. Den ble påbegynt i 1789, men enda i 1794 var den ikke helt ferdig. Den ble allikevel tatt i bruk, og byens første toller var dansken Niels Jacobsen.

Tollboden ble bygget i Skansenområdet, og den er i dag byens eldste bygning. Vi kan på mange måter si at det var her byen ble født, og det er derfor helt naturlig at en gamleby lokaliseres til dette området. I 1794 hadde for øvrig Tromsø ca. 70 ( sytti ) innbyggere.

Utover 1800-tallet skulle området rundt Skansen utville seg til å bli Tromsøs mest sentrale bydel. Her slo en rekke kjøpmenn seg ned, her var det håndverkere i fleng og her bodde det folk. Skippergata utviklet seg etter hvert til å bli en av byens mest sentrale gater, og når Tromsø Skipsverft også etablerte seg i området i 1852, var bydelen sikret aktivitet i mange tiår fremover. Byens fløttmenn holdt til her, og det meste av gods og passasjerer ble landsatt i Skansenområdet. I området for øvrig finner vi sentrale kulturminner som Skippergata 19, der Hamsun fikk trykt sin først bok. Her finner vi byens eneste opprinnelige gjenværende byhage og byfjære, og her ble byens første utested etablert. Her ligger byens første privathus som fikk innlagt elektrisitet, og her finner vi også de gamle, ærverdige bryggehusene.

 

Her er noen eksempler på Gamlebyen Skansens mange kulturminner:

 

  • Festningsverket Skansen fra ca. år 1000. Skansen er i dag et kulturminne i nord-europeisk elitedivisjon.
  • Tollboden fra 1793.
  • Byens siste opprinnelige strandlinje, fra 1794.
  • Byens første utested etablert i 1798 i Skippergata 6.
  • Toller Meyers bolig oppført i empirestil i 1833. Her bodde også forfatteren Bernt Lie.
  • Skipsverftet, som ble etablert i 1852.
  • Bakgården til Skippergata 19, der Knut Hamsuns første bok ble trykket.
  • "Det lille kulturhus" oppført i 1848 og flyttet til Skansegata 1 i 2009.
  • Byens siste opprinnelige byhage i Skippergata 11.

 

I Gamlebyen Skansen skal lokale og regionale kulturminner bli synliggjort og
gjort mest mulig tilgjengelige for flest mulig. Vi har et ønske om at samtlige
bygninger i området skal få et lekkert og informativt skilt som forteller
historien til husene. Vi ønsker også å samle viktige og robuste kulturminner
fra det øvrige Tromsø, som vil passe inn og gjøre den nye Gamlebyen Skansen
mer attraktiv og spennende.